Avansert søk

3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

preik

substantiv inkjekjønn

Opphav

av preike (2

Tyding og bruk

tomt snakk, tøv, prat (2)
Døme
  • mykje preik og lite handling

preike 2

preika

verb

Opphav

norrønt prédika; frå latin praedicare ‘rope (ut), seie fram, forkynne’

Tyding og bruk

  1. forkynne
    Døme
    • preike Guds ord
  2. formane til;
    propagandere for;
    agitere
    Døme
    • preike moral
  3. prate, snakke i det vide og det breie om noko
    Døme
    • dei preika politikk heile dagen;
    • preike hol i hovudet på nokon

grovskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. råskap, brutalitet;
    Døme
    • retten la vekt på grovskapen i trugslane og valden
  2. det å vere dryg (5) eller upassande;
    Døme
    • ufyseleg preik og annan grovskap