Avansert søk

92 treff

Nynorskordboka 92 oppslagsord

preg

substantiv inkjekjønn

Opphav

av prege

Tyding og bruk

  1. særmerkt form, utsjånad, eigenskap eller karakter
    Døme
    • setje sitt preg på noko
  2. mønster som er stempla inn på mynt eller liknande

Faste uttrykk

  • bere preg av
    vitne om
    • budsjettet ber preg av små inntekter

prege

prega

verb

Opphav

frå tysk; samanheng med brekke (2

Tyding og bruk

  1. setje sitt preg på;
    merkje, forme;
    jamfør prega
    Døme
    • prege miljøet sitt;
    • andletet var prega av slit;
    • det er tydeleg at situasjonen pregar dei;
    • krigen har prega nyheitsbiletet lenge
  2. Døme
    • prege mynt

tidsprega

adjektiv

Tyding og bruk

som har preg av ei viss tid (1, 4)
Døme
  • tidsprega arkitektur

tidspreg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

preg av ei bestemt tid (1, 4);
Døme
  • skildringa har ekte tidspreg;
  • hus med tidspreg

tidlaus 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som manglar tidspreg;
    som hender eller gjeld alltid
    Døme
    • eit tidlaust spørsmål;
    • tidlaus mote
  2. som tida ikkje har sett preg på;
    som ikkje er merkt av alderen
    Døme
    • ho har eit tidlaust andlet

uvenleg, uvennleg

adjektiv

Tyding og bruk

som ber preg av uvenskap, motvilje eller uvelkomen stemning;
Døme
  • vere uvenleg mot nokon;
  • gjere ei uvenleg handling mot nabolandet;
  • sende nokon eit uvenleg blikk;
  • ein uvenleg by

vedunderleg

adjektiv

Tyding og bruk

som minner om eller har preg av vedunder;
som vekkjer sterke og gode kjensler;
Døme
  • eit vedunderleg syn;
  • eit vedunderleg måltid;
  • sjå inn i ei vedunderleg verd;
  • vedunderleg vis
  • brukt som adverb:
    • ei vedunderleg vakker utsikt;
    • kaffien smakar vedunderleg

tyskdom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tysk preg;
tysk påverknad
Døme
  • ein meir inkluderande form for tyskdom

usentimental

adjektiv

Tyding og bruk

utan preg av sentimentalitet eller sorgmilde
Døme
  • halde ei usentimental tale;
  • ho er ei usentimental og praktisk orientert mor

vanemessig

adjektiv

Tyding og bruk

som har preg av eller kjem av vane (1)