Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
5 treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

politur

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. væske til polering (1)
  2. Døme
    • polituren var skala av
  3. i overført tyding: ytre danning, fine manerar;
    jamfør polere (2)
    Døme
    • han manglar politur
Artikkelside

poleringsmiddel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

snikkarpolitur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

politur av sprit og skjellakk
Artikkelside

skjellakk

substantiv hankjønn

Opphav

frå nederlandsk eigenleg ‘lakk i tynne skjel’

Tyding og bruk

  1. harpiks som ei art av skjoldlus set av på greinene til det indiske fikentreet
  2. lakk, politur av skjellakk (1)
Artikkelside

polering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å polere (1)
    Døme
    • polering av karosseriet
  2. glans eller lag av politur (1) og liknande som ein lagar når ein polerer
    Døme
    • poleringa ligg som ei hinne over lakken
Artikkelside