Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

parfymere

parfymera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå italiensk, av per ‘igjennom’ og fumare ‘sende ut røyk, dampe’

Tyding og bruk

gjere godluktande med parfyme (1)

Døme

ho parfymerer seg

brukt som adjektiv:
- parfymert såpe

parfyme

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk parfum ‘god lukt’; jamfør parfymere

Tyding og bruk

væske av velluktande essensar, oppløyst i alkohol eller vatn, til å ha på kroppen
Døme
- bruke parfyme
lukt av parfyme (1)
Døme
- lufta er tjukk av parfyme