Avansert søk

2 treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

ofring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. seremoni der ein ofrar til ein guddom
  2. det å gje ei pengegåve til kyrkja eller eit anna godt føremål

druide

substantiv hankjønn

Uttale

dru-iˋde

Opphav

gjennom fransk, frå latin fleirtal druidae eller druides; opphavleg av keltisk

Tyding og bruk

medlem av det keltiske (2 presteskapet i oldtida, særleg i Gallia og på Dei britiske øyane
Døme
  • druidane hadde ansvaret for ofringa