Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

nærvære, nærvær

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør være (

Tyding og bruk

det å vere til stades

Døme

opninga gjekk føre seg i nærvære av kongen

toeine

adverb

Tyding og bruk

to utan nærvær av tredjemann eller fleire personar

Døme

dei sat toeine;
vere toeine