Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
35 treff
Nynorskordboka
35
oppslagsord
motgang
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det at noko går ein imot
;
hindringar
Døme
ha mykje motgang
;
i medgang og motgang
Artikkelside
herde
2
II
herda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
herða
;
av
hard
Tyding og bruk
gjere hard eller hardare
Døme
herde stål
gjere hardfør
eller
motstandsfør
Døme
herde kroppen
;
herde seg i motgang
våge seg til, få seg til, halde ut
;
gidde, tole
Døme
eg herder ikkje å ta i det
;
eg herder meg ikkje ut i slikt vêr
herdne
Faste uttrykk
herde på
drive på, henge i
la oss herde på ei stund til
Artikkelside
trøysteete
trøysteeta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
ete mykje eller usunn mat som trøyst for motgang
Døme
trøysteete sjokolade for å lindre eit sakn
Artikkelside
trøyst
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
traust
‘tillit’
;
samanheng
med
tru
(
1
I)
Tyding og bruk
lindring eller oppmuntring i sorg eller motgang
Døme
gje nokon
trøyst
i sorga
;
finne trøyst i arbeidet
;
seie eit ord til
trøyst
;
ei fattig
trøyst
;
det var da endå ei
trøyst
Artikkelside
skipbroten
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
skipbrot
Tyding og bruk
som har vore med når eit skip søkk eller blir øydelagd
;
som har lide
skipbrot
(1)
Døme
den skipbrotne mannen redda seg i land på ei øy
brukt som substantiv:
dei skipbrotne vart redda av lasteskipet
i
overført tyding
: som har blitt knekt av motgang, ulykke
og liknande
brukt som substantiv:
dei skipbrotne i samfunnet
Artikkelside
standhaftig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
standhaftich
Tyding og bruk
som står fast og ikkje gjev etter for motgang, freistingar eller vanskar
;
uthaldande, viljesterk
Døme
han har ført ein standhaftig kamp for fridom
;
dei har vore standhaftige og tolmodige
brukt som adverb:
ho har stått standhaftig på krava
Artikkelside
stampesjø
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
stampe
(
2
II)
Tyding og bruk
krapp sjø med korte bølgjer tett på kvarandre rett mot framstamnen på eit
fartøy
som gjør det vanskelegare å segle
;
jamfør
stå i stampe
i
overført tyding
: motgang, vanskelege tider
Døme
regjeringa slit i stampesjø
Artikkelside
psyke
2
II
psyka
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
psyke
(
1
I)
Faste uttrykk
psyke ned
få til å miste motet eller trua på seg sjølv
ho psyka ned konkurrenten ved å framstå som sikker på siger
psyke opp
gje trua på seg sjølv
;
setje i (kamp)humør
eg psyka meg opp før eksamen
;
trenaren prøvde å psyke opp laget før andre omgang
psyke ut
få til å miste motet eller trua på seg sjølv
vi må ikkje la oss psyke ut av litt motgang
;
han prøvde å psyke ut konkurrenten
Artikkelside
smell
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
smelle
(
3
III)
Tyding og bruk
slag, spark, støyt
Døme
få ein smell i foten i ein fotballkamp
samanstøyt, kollisjon
Døme
ein kraftig smell mellom to bilar
Faste uttrykk
gå på ein smell
møte motgang
laget gjekk på ein smell i bortekampen
Artikkelside
røyne
2
II
røyna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
reyna
Tyding og bruk
måtte tole
eller
gjennomgå
;
få vite gjennom eiga oppleving
;
prøve, erfare, oppleve
Døme
ho fekk røyne mykje
;
han har fått røyne mykje motgang
;
eg har røynt det sjølv
sjå nærmare på
;
prøve, granske, undersøkje
Døme
røyne isen
Faste uttrykk
når det røyner på
når det gjeld
;
når det er alvor
ho er god å ha når det røyner på
røyne på
ta på
;
tære på
;
leite på
det tunge arbeidet røyner på
røyne seg
prøve kreftene sine
dei har fått røynt seg etter at dei vart foreldre
Artikkelside
1
2
3
4
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100