mosaikk
substantiv hankjønn
Uttale
mosa-ikˊkOpphav
gjennom fransk eller italiensk, frå mellomalderlatin musaicum ‘som er vigd til musene’; jamfør muse (1Tyding og bruk
- flate med dekorasjon sett saman av farga småbitar, særleg av glas eller stein
Døme
- rommet var dekorert med fargerik mosaikk
- i overført tyding: brokete samansetjing
Døme
- ein mosaikk av små og store statar