Avansert søk

3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

monoteisme

substantiv hankjønn

Uttale

monote-isˊme

Opphav

gjennom fransk, frå gresk; jamfør mono- og teisme

Tyding og bruk

tru på ein einaste, personleg gud;
til skilnad frå panteisme og polyteisme

monoteist

substantiv hankjønn

Uttale

monote-isˊt

Tyding og bruk

tilhengjar av monoteismen

monoteistisk

adjektiv

Uttale

monote-isˊtisk

Tyding og bruk

som gjeld monoteismen
Døme
  • islam, kristendomen og jødedomen er monoteistiske religionar