Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
87
oppslagsord
mine
3
III
mina
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
mine
(
2
II)
Tyding og bruk
minere
Artikkelside
mine
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
, av bretonsk
min
‘snute, munn, andletsuttrykk’
Tyding og bruk
andletsuttrykk
Døme
med ei alvorleg mine
;
ingen sure miner!
som etterledd i ord som
eigarmine
martyrmine
Faste uttrykk
gjere gode miner til slett spel
ikkje vise misnøye
;
låst som ingenting
gjere mine til
syne teikn til
ingen gjorde mine til å snakke med dei
Artikkelside
mine
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
og
fransk
;
frå
keltisk
‘malm’
Tyding og bruk
gruve
(
1
I)
,
gruvegang
,
sjakt
sprengladning med tennmekanisme i ein behaldar som eksploderer ved støyt, trykk
eller
annan påverknad
Døme
leggje ut miner
;
skipet gjekk på ei mine
;
drivande miner er farlege for skipsfarten
som etterledd i ord som
landmine
sjømine
Artikkelside
min
1
I
determinativ
possessiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
minn
Tyding og bruk
form av
eg
(
2
II)
som uttrykkjer
possessiv
(
1
I)
Døme
eg finn ikkje veska mi
;
den boka er mi
;
bussen min går snart
;
ho er syster mi
;
det hende før mi tid
;
eg gjekk min veg
brukt som
substantiv
:
eg syter for meg og mine
;
ikkje sjå skilnad på mitt og ditt
brukt i tiltale med venleg eller vernande tone
Døme
kom hit du, venen min!
brukt føre skjellsord
eller liknande
som den talande rettar til seg sjølv
Døme
min tosk, så dum eg var!
Faste uttrykk
du store min!
brukt for å uttrykkje overrasking
Artikkelside
gjengjelde
gjengjelda
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
dansk
-gjelde
;
same opphav som
norrønt
gjalda
‘betale, hemne’,
opphavleg
‘betale tilbake’
Tyding og bruk
svare på ei handling med ei liknande handling
;
gjere
gjengjeld
Døme
ein skal gjengjelde vondt med godt
;
ho gjengjelder kjenslene mine
;
dei gjengjelde åtaket
Artikkelside
nasen i sky/vêret
Tyding og bruk
brukt om å ha ei overlegen mine eller vere
høg på pæra
;
Sjå:
nase
,
sky
Døme
utan eit ord sette ho nasen i sky og gjekk sin veg
;
sprade forbi alle med nasen i vêret
;
stikke nasen høgt i sky
Artikkelside
gjere gode miner til slett spel
Tyding og bruk
ikkje vise misnøye
;
låst som ingenting
;
Sjå:
mine
,
spel
Artikkelside
gjere mine til
Tyding og bruk
syne teikn til
;
Sjå:
mine
Døme
ingen gjorde mine til å snakke med dei
Artikkelside
mamma
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
tysk
Mama
og
fransk
maman
og
latin
mamma
‘kvinnebryst’
Tyding og bruk
mor
Døme
mamma, kvar er skoa mine?
ho mamma er ute
;
det er veska hennar mamma
;
mammaa og pappaen til barnet
Artikkelside
prikke
prikka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
setje prikkar
;
lage, merkje av med hjelp av prikkar
Døme
prikke ei linje
stikke
(
2
II
, 1)
Døme
prikke hol på ein ballong
kjenne som stikk
;
jamfør
prikkande
Døme
det prikkar i beina mine
røre ved, pirke i
Døme
ungen skrik når ein prikkar på han
;
prikke i maten
pirke på
;
kritisere
Døme
ho toler ikkje at nokon prikkar på sonen
i ballspel: sparke, sende (i mål)
Døme
han prikkar ballen i mål
Faste uttrykk
prikke inn
markere på kupong eller liknande
prikke inn elleve rette
få til å passe
;
tilpasse
han hadde prikka inn forma til NM
i ballspel: sparke, sende inn i mål
ho prikka inn tre skot
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 9
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100