Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

mentor

substantiv hankjønn

Uttale

menˊtor, i fleirtal menˊtorar eller mentoˊrar

Opphav

etter gresk Mentor, namnet til Odyssevs’ ven, som var rådgjevar for sonen hans

Tyding og bruk

(eldre og) erfaren person som underviser, rettleier og gjev råd;
Artikkelside

mentorrolle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

funksjon som mentor
Døme
  • han har ei mentorrolle for elevane
Artikkelside

adept

substantiv hankjønn

Uttale

adepˊt

Opphav

av latin adeptus ‘som har oppnådd’

Tyding og bruk

  1. person som er innvigd i ein (hemmeleg) orden eller sjeldan vitskap
  2. i mellomalderen: alkymist
  3. allvitar, (sjølvoppnemnd) ekspert
  4. Døme
    • mentor og adept møtest ofte
Artikkelside