Avansert søk

4 treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

magnet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; frå gresk magnetis (lithos) ‘(stein) frå Magnesia’

Tyding og bruk

  1. stykke av magnetisk materiale som trekkjer til seg jern og andre metall
    Døme
    • magneten trekkjer til seg spikrane;
    • biletet er festa med magnetar på kjøleskapet
  2. i overført tyding: noko som er tillokkande
    Døme
    • vasspyttar verkar som ein magnet på ungar;
    • staden er ein magnet på turistane
  3. apparat som produserer straum til tennpluggen i forbrenningsmotorar

levitasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin livare ‘gjere lett, lyfte’

Tyding og bruk

det at ein person eller lekam tilsynelatande kan gjerast i stand til å sveve i lufta (særleg i spiritisme eller liknande)

Faste uttrykk

  • magnetisk levitasjon
    heving av ein gjenstad ved hjelp av magnetar

magnetisk

adjektiv

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. som har magnetisme (1);
    som gjeld magnetar og magnetisme
    Døme
    • magnetisk jernmalm
  2. i overført tyding: dragande, uimotståeleg
    Døme
    • eit magnetisk blikk

Faste uttrykk

  • magnetisk felt
    område der magnetiske krefter verkar
  • magnetisk pol
    stad nær den geografiske sørpolen eller nordpolen der magnetfeltet går vinkelrett ned mot jordoverflata og ei kompassnål vil svinge fritt

magnetisk levitasjon

Tyding og bruk

heving av ein gjenstad ved hjelp av magnetar;