Avansert søk

184 treff

Nynorskordboka 184 oppslagsord

lenger

adverb

Tyding og bruk

  1. komparativ av langt; med større avstand;
    jamfør lengre
    Døme
    • lenger bak i køen;
    • den nye traséen er 25 meter lenger vest
  2. komparativ av lenge (2; utover i tid frå eit visst tidspunkt;
    ikkje meir
    Døme
    • vente lenger enn andre;
    • eg er ikkje redd lenger

lengje 2, lenge 3

lengja, lenga

verb

Opphav

norrønt lengja; av lang (2

Tyding og bruk

gjere lang eller lengre;
forlengje
Døme
  • lengje ein veg;
  • lengje ein frist

langt

adverb

Opphav

av lang (2

Tyding og bruk

  1. med stor avstand;
    fjernt
    Døme
    • langt unna;
    • gå langt og lenger enn langt;
    • det er ikkje så langt dit;
    • det var langt mellom dei interessante innslaga;
    • vere i slekt langt ute;
    • eg har ikkje tenkt så langt;
    • målet er å kome lengst mogleg
  2. brukt i uttrykk for motsetning
    Døme
    • det blir noko langt anna
  3. med stor tidsavstand;
    framskriden i tid
    Døme
    • langt på dag;
    • langt opp i åra;
    • det er langt fram til vi er ferdige;
    • det ligg nok lenger fram i tida
  4. brukt forsterkande: mykje, i stor grad
    Døme
    • det går langt betre enn vi trudde;
    • det var langt vanskelegare enn vi hadde venta;
    • langt dei fleste var positive til innlegget

Faste uttrykk

  • drive det for langt
    gå over grensa for kva som høver seg
  • gå for langt
    gå for vidt;
    overdrive
    • nei, no går det for langt!
  • i det lengste
    så lenge som mogleg
  • langt om lenge
    etter lang tid;
    omsider
  • langt på veg
    i stor grad
    • dei er langt på veg samde om ei avtale
  • på langt nær
    slett ikkje;
    på ingen måte
    • planen er på langt nær oppfylt enno;
    • dei er ikkje på langt nær klare til å dra
  • sitje langt inne
    vere vanskeleg å oppnå
    • sigeren sat langt inne
  • sjå langt etter
    lengte etter utan å kunne få
    • eg kan nok sjå langt etter den skuleplassen
  • så langt råd er
    i den grad det er mogleg
  • vere like langt
    vere tilbake til utgangspunktet
    • da er vi like langt

lengje 1, lenge 1

substantiv hokjønn

Opphav

i tydinga ‘taustropp, kjetting’ frå mellomnedertysk; i tydinga ‘strimmel’ av lang (2

Tyding og bruk

  1. lykkje, stropp av tau eller kjetting til å slå om gods som skal heisast opp
  2. strimmel, særleg av skinn eller hud

lenge 2

adverb

Opphav

norrønt lengi, av lang

Tyding og bruk

(i) lang tid
Døme
  • vare lenge;
  • det er lenge å vente;
  • lenge før;
  • lenge etter;
  • dei har ikkje vore her på lenge;
  • for lenge sidan;
  • dei venta både lenge og vel

Faste uttrykk

  • ha lenge att/igjen
    ha lang tid att å leve
    • han har ikkje lenge att;
    • dei trudde dei hadde lenge igjen
  • langt om lenge
    etter lang tid;
    omsider

til stades

Tyding og bruk

Sjå: stad
  1. som er på den gjeldande plassen
    Døme
    • alle elevane er til stades;
    • fyrsten var sjølv til stades
  2. som er eller eksisterer i ein samanheng;
    tilgjengeleg, nærverande;
    finst
    Døme
    • føresetnadene er ikkje lenger til stades

stad 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt staðr; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. avgrensa geografisk område;
    flekk (2), plass
    Døme
    • finne ein høveleg stad til leirplass;
    • fastsetje tid og stad for møtet
  2. omgjevnad, område;
    Døme
    • vere frå ein liten stad;
    • reise frå stad til stad;
    • ha ein fin stad ved sjøen;
    • ein stad å vere
  3. mindre, avgrensa del av noko større
    Døme
    • det var feil fleire stader i boka;
    • han hadde brot tre stader i foten;
    • det var ein stad mellom femti og seksti tilhøyrarar
  4. varig verknad;
    Døme
    • det er ikkje nokon stad i det

Faste uttrykk

  • den evige staden
    Roma
  • ein viss stad
  • finne stad
    hende
    • hendinga fann stad for to år sidan
  • i nokons stad
    i same stilling eller situasjon som ein annan person er i
    • tenk deg i min stad;
    • ein vikar kom inn i hennar stad
  • same staden
    tilvising til ein stad i ein tekst som er nemnd tidlegare;
    forkorta sst.
  • til stades
    • som er på den gjeldande plassen
      • alle elevane er til stades;
      • fyrsten var sjølv til stades
    • som er eller eksisterer i ein samanheng;
      tilgjengeleg, nærverande;
      finst
      • føresetnadene er ikkje lenger til stades

ein tanke

Tyding og bruk

lite grann;
Sjå: tanke
Døme
  • ein tanke sukker i teen;
  • flytte bordet ein tanke lenger til høgre

tanke 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk danke; samanheng med takk (1 og tykkje

Tyding og bruk

  1. det å tenkje på noko;
    Døme
    • vere klar i tanken;
    • kome i djupe tankar;
    • ha noko i tankane;
    • tankane gjekk i alle retningar
  2. det ein tenkjer;
    førestilling i medvitet
    Døme
    • berre ha éin tanke i hovudet;
    • ein edel tanke;
    • eg kan ikkje halde ut den tanken;
    • tanken slo ned i han;
    • leike med tanken
  3. måte å tenkje om noko på;
    Døme
    • tenkje gamle tankar;
    • tanken har slått meg;
    • kven har sett dei på den tanken?
    • ha høge tankar om seg sjølv
  4. evne til tenking;
    Døme
    • den menneskelege tanken;
    • late tanken vere fri;
    • ein tankens mann
  5. Døme
    • jau, det er tanken;
    • det var tanken å kome;
    • tanken bak vedtaket
  6. Døme
    • ho har slik tanke for dei sjuke;
    • sende ein tanke til dei fattige
  7. lita mengd av noko;
    Døme
    • ein tanke sukker i teen;
    • flytte bordet ein tanke lenger til høgre

Faste uttrykk

  • ein tanke
    lite grann;
    ein smule
    • ein tanke sukker i teen;
    • flytte bordet ein tanke lenger til høgre
  • falle i tankar
    vere åndsfråverande
  • få ut av tankane
    slutte å tenkje på
    • ho fekk ikkje hendinga ut av tankane
  • med tanke på
    av eller med omsyn til;
    når det gjeld

vende seg bort

Tyding og bruk

Sjå: vende
  1. snu seg slik at ein ikkje lenger har framsida mot noko eller nokon
    Døme
    • vende seg bort frå fjernsynet;
    • ikkje vend deg bort frå meg når eg snakkar til deg!
  2. få eit meir distansert forhold til;
    trekkje seg unna
    Døme
    • han har vendt seg bort frå familien sin