Avansert søk

2 treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

kurfyrste

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk kur-; førsteleddet heng saman med kåre (4

Tyding og bruk

om eldre tyske forhold: kvar av dei sju fyrstene (1 som hadde rett til å velje den tysk-romerske keisaren

kurfyrstedøme, kurfyrstedømme

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

om eldre tyske forhold: landområde som hadde ein kurfyrste som statsoverhovud