Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
4 treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

kongruere

kongruera

verb

Opphav

av latin ‘treffe saman, passe saman’

Tyding og bruk

  1. om geometriske figurar: vere heilt like;
  2. samsvare, følgjast åt;
    falle saman;
    Døme
    • landet har langsiktige mål som kongruerer med måla til EU
  3. i grammatikk: vise kongruens (3)
    Døme
    • kongruere i kjønn og tal
Artikkelside

kjønnsinkongruens

substantiv hankjønn

Opphav

av kjønn og latin incongruens ‘som ikkje passar saman med’; jamfør kongruere

Tyding og bruk

mangel på samsvar mellom det kjønnet ein har fått tildelt ved fødselen, og det kjønnet ein opplever å vere
Artikkelside

kongruent

adjektiv

Opphav

frå latin; jamfør kongruere

Tyding og bruk

  1. med same storleik og form;
    Døme
    • to kongruente trekantar
  2. samsvarande, samanfallande
    Døme
    • kongruente eigenskapar
Artikkelside

kongruens

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør kongruere

Tyding og bruk

  1. formlikskap
    Døme
    • kongruens mellom trekantar
  2. samsvar, samanfall
    Døme
    • manglande kongruens mellom utdanning og yrke
  3. i grammatikk: samsvar i bøying (til dømes i person, kjønn, tal) i same setningsleddet eller i same setninga;
Artikkelside