Avansert søk

Nynorskordboka 7 oppslagsord

kollidere

kollidera

verb

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

støyte i hop
Døme
- bilane kolliderte;
- kollidere med bussen
i overført tyding: kome i strid eller konflikt
Døme
- dei ulike politiske kulturane kolliderer
i overført tyding: finne stad samtidig med;
falle saman med
Døme
- årsmøtet kolliderte med ei anna tilskiping

sykkelhjelm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hjelm (1) som skal verne hovudet om ein fell eller kolliderer når ein syklar

motsetnadstilhøve

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tilhøve prega av motsetningar eller av at ulike interesser kolliderer;

usemje;

motsetningstilhøve, motsetningsforhold

motsetningstilhøve, motsetjingstilhøve, motsettingstilhøve

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tilhøve prega av motsetningar eller av at ulike interesser kolliderer;

usemje;

motsetnadstilhøve, motsetningsforhold

motsetningsforhold, motsetjingsforhold, motsettingsforhold

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

forhold prega av motsetningar eller av at ulike interesser kolliderer;

usemje;

motsetnadsforhold

Døme

stå i motsetningsforhold til kvarandre;
motsetningsforhold mellom lærar og elev

motsetnadsforhold

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

forhold prega av motsetningar eller av at ulike interesser kolliderer;

usemje;

motsetningsforhold

Døme

motsetnadsforholdet mellom by og land

møteulykke, møteulukke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

trafikkulykke på grunn av at to møtande køyretøy kolliderer;

jamfør frontkollisjon