Avansert søk

26 treff

Nynorskordboka 26 oppslagsord

knyte 2

knyta

verb

Opphav

norrønt knýta

Tyding og bruk

  1. lage ein knute;
    binde saman;
    feste med knute
    Døme
    • knyte ein knute;
    • knyte slipset;
    • knyte endane saman;
    • knyte teppe
  2. i overført tyding: setje eller vere i samband med;
    assosiere
    Døme
    • ho er knytt til helsetenesta;
    • det knyter seg mange minne til dette
  3. i overført tyding: feste til nokon med kjensler
    Døme
    • ho var sterkt knytt til far sin

Faste uttrykk

  • knyte handa
    dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball
  • knyte neven
    dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball, ofte som uttrykk for sinne;
    jamfør knyttneve
  • knyte opp
    løyse (ein knute)
    • knyte opp forklebanda
  • knyte opp mot
    lage samband med
    • politidistriktet skal knytast opp mot eit hovudkvarter i Bergen
  • knyte seg
    • dra seg saman;
      klemme
      • det knyter seg for bringa
    • om blomsterbotn: svelle opp til kart
      • epla knyter seg

mage 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt magi

Tyding og bruk

  1. sekkforma utviding av fordøyingskanalen;
    Døme
    • kua har fire magar
  2. samnemning for magesekk og tarmkanal
    Døme
    • ha vondt i magen;
    • luft i magen
  3. avføring
    Døme
    • ha dårleg mage;
    • treg mage;
    • hard mage;
    • laus mage
  4. framside av overkroppen mellom brystet og underlivet;
    Døme
    • liggje på magen;
    • mage og rygg;
    • gå med bar mage
  5. utbuling av magen (1, særleg på grunn av fedme eller graviditet;
    (stor) vom (2)
    Døme
    • ein gammal mann med mage;
    • ho har barn i magen
  6. i overført tyding: område i mageregionen der ein tykkjest merke kjensler som spenning, uro og liknande
    Døme
    • kjenne eit sug i magen;
    • det kriblar i magen;
    • det knytte seg i magen;
    • gå på skulen med ein vond klump i magen

Faste uttrykk

  • gå med ein … i magen
    ha ambisjonar om å bli (det nemnde)
    • gå med ein skodespelar i magen
  • ha is i magen
    vere kald og roleg i ein kritisk situasjon;
    ikkje miste fatninga;
    halde hovudet kaldt
  • ha sommarfuglar i magen
    ha ei kriblande kjensle i magen fordi ein er spent;
    vere nervøs
  • på tom mage
    utan å ha ete
    • arbeide på tom mage

schizoid personlegdomsforstyrring

Tyding og bruk

personlegdomsforstyrring kjenneteikna av manglande evne og interesse til å knytte nære forhold til andre;
Sjå: schizoid

sekkepipe

substantiv hokjønn

Opphav

etter engelsk bagpipe

Tyding og bruk

blåseinstrument med fleire fløyter som er knytte saman med ein luftbelg
Døme
  • sekkepipa er mest kjend frå Skottland;
  • sekkepiper finn ein òg i land som Irland, Estland og i Midtausten

schizoid

adjektiv

Uttale

sjiso-iˊd, sjitso-iˊd eller skitso-iˊd

Opphav

av gresk skhizein ‘kløyve’ og -id (2

Faste uttrykk

  • schizoid personlegdomsforstyrring
    personlegdomsforstyrring kjenneteikna av manglande evne og interesse til å knytte nære forhold til andre

stadfesting

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt staðfesting

Tyding og bruk

  1. det å fastslå at noko er gyldig;
    det å stadfeste (1);
    Døme
    • få ei skriftleg stadfesting av vedtaket
  2. det å knytte noko til ein stad;
    det å stadfeste (2), lokalisering

talrekkje, talrekke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rekkje av tal som er knytte til kvarandre på visse måtar
Døme
  • ei talrekkje på fem siffer

postverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør verk (2

Tyding og bruk

institusjon eller firma som utfører tenester knytte til post (4, 3)

lisse

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin licium ‘tråd’

Tyding og bruk

tynn snor eller reim til å snøre fottøy med eller brukt til pynt på klede
Døme
  • ho tok på seg skoa og knytte lissene;
  • kufta er pynta med lisser og vovne band

Faste uttrykk

  • på lissa
    i fotball: på skotklar fot;
    jamfør lissepasning (1)
    • han fekk ballen på lissa og sette han i målet

familie

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin familia ‘familie, hushald’

Tyding og bruk

  1. gruppe med foreldre og barn som ofte er ein husstand
    Døme
    • ein familie på fem;
    • familien Andersen;
    • til Liv og Knut Haug med familie;
    • ha stor familie
  2. personar som er knytte saman gjennom slektskap eller ekteskap
    Døme
    • vere av god familie;
    • eg er i familie med henne;
    • berre den nærmaste familien vart beden i bryllaupet
  3. i botanikk eller i zoologi: gruppe av fleire slekter;
    undergruppe av ein orden (4)
  4. etterkomarar etter eitt avlsdyr
  5. i overført tyding: gruppe av ting eller fenomen som høyrer saman
    Døme
    • i dag er psykiatrien eit akta medlem av den medisinske familien;
    • dei presenterte ein ny familie av mobilar

Faste uttrykk

  • stifte familie
    etablere seg i eigen heim med partnar og få barn