Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

kløvje

kløvja

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt klyfja, av ‘kløyve’ kljúfa

Tyding og bruk

leggje kløv (1) på hest eller anna kløvdyr
frakte med kløv

kløvmeis

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

vidjekorg å kløvje (2) i;

kløv

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt klyf; av kløvje

Tyding og bruk

todelt bør (1, 1) som ein legg over ryggen på lastedyr (særleg hest eller rein)
sal til å hengje todelt bør på;
kløvsal

kløvdyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dyr som ein bruker til å kløvje (2) med

Døme

esel er gode kløvdyr