kløe
substantiv hankjønn
Opphav
frå dansk; jamfør norrønt kláðiTyding og bruk
irritasjon i huda;
Døme
- ha kløe;
- lindre kløen;
- kjenne ein kløe i kroppen
Faste uttrykk
- etter den søte kløen kjem den sure sviennår du først har late lysta rå, må du òg bere følgjene