Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

kitt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tysk Kitt; samanheng med kvae

Tyding og bruk

seig masse som hardnar i luft, og som blir brukt til bindemiddel, tetting av fuger og liknande
Døme
  • kittet på det gamle vindauget hadde falle av

kitte

kitta

verb

Tyding og bruk

feste, tette eller fylle med kitt
Døme
  • kitte eit vindauge

mønje 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin minium ‘sinober’

Tyding og bruk

  1. raudt eller grått pulver som inneheld blyoksid og blir nytta mellom anna i måling og kitt
  2. blanding av mønje (1, 1) og olje til til dømes middel til vern mot rust

lomre

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

flyndre som lever på steinbotn;
Microstomus kitt