Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 25 oppslagsord

kanne 2

kanna

verb

Opphav

norrønt kanna

Tyding og bruk

  1. kjennast ved;
    ta seg av
    Døme
    • sauen kannar ikkje lammet sitt
  2. gjere krav på å eige;
  3. sjå etter, mønstre

kanne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kanna

Tyding og bruk

  1. behaldar med tut, hank og lok til å skjenkje av eller helle frå
  2. eldre mål for væske: to pottar
    Døme
    • ei kanne = 1,93 l;
    • be om ei kanne øl

byrette

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk burette ‘lita flaske, kanne’

Tyding og bruk

glasrøyr med hane (2) og måleskala til å måle væskemengder nøyaktig med

kaffisett

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sett (1, 1) til servering av kaffi;
Døme
  • eit kaffisett med kanne, sukkerskål og fløytemugge

kaffikanne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kanne til å oppbevare kaffi (2) i for å halde han varm;
kanne til å skjenkje kaffi med

altarkar, alterkar

substantiv inkjekjønn

Opphav

av altar og kar (2

Tyding og bruk

samnemning på dei heilage kara (kalk, kanne og disk) som blir brukte i samband med nattverden

øltankar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tankar (1, kanne av tre til å skjenkje øl frå

behaldar

substantiv hankjønn

Uttale

behalˊdar

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

hol gjenstand av hardt materiale, brukt til å oppbevare eller transportere væsker, massar eller gjenstandar i;
kjerald, kar, kanne
Døme
  • ein behaldar med kjernefysisk avfall

espressokanne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

spesiell kanne til å bryggje espresso i

rosa 2

adjektiv

Uttale

roˋsa

Tyding og bruk

med mønster, dekorert;
særleg rosemåla; jamfør rose (1, 5)
Døme
  • ei rosa kanne