Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

jævel

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som djevel

Tyding og bruk

Artikkelside

djevel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt djǫfull; gresk diabolos ‘baktalar’

Tyding og bruk

  1. personifikasjon av det vonde;
    i bunden form eintal: Guds motstandar, Satan;
    jamfør jævel
    Døme
    • frelse frå døden og Djevelen
  2. brukt i banning
    Døme
    • djevelen ta!
  3. vond ånd, demon
    Døme
    • dei trudde han var besett av djevlar
  4. vondt eller listig menneske
    Døme
    • ho er ein djevel
  5. Døme
    • ein fattig djevel

Faste uttrykk

  • djevelens advokat
    person som peikar på eller framhevar dei negative sidene ved ei sak eller kjem med innvendingar
  • gå/fare ein djevel i
    få eit plutseleg slemt eller vondskapsfullt innfall;
    få ei plutseleg lyst til å gjennomføre noko
    • det gjekk ein djevel i meg da eg fekk høve til hemn;
    • det fór ein djevel i laget i andre omgang
Artikkelside

jækel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside