Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

jævel

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som djevel

Tyding og bruk

djevel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt djǫfull; gresk diabolos ‘baktalar’

Tyding og bruk

personifikasjon av det vonde;
i bunden form eintal: den vonde, Satan, fanden, freistaren;
jamfør jævel
Døme
- frelse frå døden og djevelen
- brukt i banning
  djevelen ta!
vond ånd, demon
Døme
- det for ein djevel i meg
vondt eller svært listig menneske
Døme
- ho er ein djevel
stakkar
Døme
- ein fattig djevel

Faste uttrykk

djevelens advokat
person som peikar på dei negative sidene ved ei sak eller kjem med innvendingar

jækel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk