Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

inokulere

inokulera

verb

Opphav

av latin inoculare, av in- og oculus ‘auge, knopp’

Tyding og bruk

vaksinere
pode inn;
okulere
i støyperiteknikk: tilsetje stoff for å utløyse krystallisering

inokulasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å inokulere;

inokulering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å inokulere;