Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

indremedisin

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

del av lækjevitskapen som omhandlar innvortes sjukdomar som kan behandlast utan operative inngrep
i overført tyding: noko som skal betre ei negativ utvikling eller ein tilstand;
botemiddel
Døme
- sigeren var god indremedisin for laget;
- satsinga er rein indremedisin for bydelen

spesialisere

spesialisera

verb

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

utføre noko spesielt;

jamfør spesialisert

Døme

spesialisere produksjonen av mat

Faste uttrykk

spesialisere seg
utdanne seg innanfor;
halde seg til eit fast, avgrensa emne, område eller liknande
spesialisere seg i indremedisin;
firmaet har spesialisert seg på fotoutstyr

indremedisinsk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld indremedisin

Døme

på indremedisinsk avdeling;
festen var av reint indremedisinske årsaker

indremedisinar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lege som er spesialist i indremedisin (1)