tilgift
substantiv hokjønn
Opphav
etter lågtysk togift ‘tillegg’Tyding og bruk
- noko ein får i tillegg til det som ein kan vente eller krevje
Døme
- få i tilgift – få attpå, på kjøpet
- vare som blir gjeven bort eller seld billig mot at ein kjøper anna vare
Døme
- systemet med tilgift er ulovleg