Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
Ett treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

hump 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med lågtysk humpel ‘låg jordhaug’ og hump(e) ‘klump, pukkel’

Tyding og bruk

  1. bergknatt, lite berg
  2. kul eller ujamne i terreng, veg eller liknande
    Døme
    • vegen var full av hol og humpar
Artikkelside

hump 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å humpe ein einskild gong
Døme
  • bilen gjorde eit hump
Artikkelside

humpe

humpa

verb

Tyding og bruk

  1. røre seg støytvis opp og ned (særleg på grunn av ujamt underlag)
    Døme
    • kjerra humpa sterkt på den ujamne vegen
  2. gå haltande
    Døme
    • den gamle humpa av garde bortover vegen

Faste uttrykk

  • humpe og gå
    gå på eit vis
    • det humpar og går på jobben
Artikkelside

humse 2

humsa

verb

Opphav

samanheng med hump (1

Tyding og bruk

særleg om bjørn: gå slengande, hufse;
Artikkelside

telehiv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

forskyving eller hump (1, 2) i veg under teleløysing
Artikkelside

rugle 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør rugle (2; kanskje samanheng med rukke (1

Tyding og bruk

liten bulk eller hump;
ujamt punkt
Døme
  • glaset har mange rugler
Artikkelside

ujamnskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere ujamn;
hump(ar), skrukke(r);
Artikkelside