Avansert søk

20 treff

Nynorskordboka 20 oppslagsord

helgen

substantiv hankjønn

Opphav

av gammallågtysk (thie) helagon ‘(dei) heilage’

Tyding og bruk

  1. i den katolske kyrkja: avliden (1) person som er kjend heilag og blir dyrka religiøst;
    Døme
    • ho vart kåra til helgen etter at ho døydde
  2. from (1) og asketisk person
    Døme
    • han hadde slett ikkje vore nokon helgen
  3. opphøgd ideal (1, 2)
    Døme
    • han er ein helgen for fansen

britannisk

adjektiv

Opphav

av latin Britannia; det romerske namnet på England, Skottland og Wales

Tyding og bruk

som gjeld det historiske Britannia
Døme
  • ein britannisk helgen;
  • den britanniske kongen

Faste uttrykk

votivgåve

substantiv hokjønn

Opphav

av votiv-

Tyding og bruk

gåve som er lova eller gjeven som takk til ein gud, ein helgen eller ein heilagdom

votiv-

i samansetning

Opphav

av latin votivus, av vovere ‘love høgtideleg’; samanheng med votum

Tyding og bruk

som er lova eller gjeven som takk til ein gud, ein helgen eller ein heilagdom;
i ord som votivfunn og votivgåve

vernehelgen

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

helgen (1) som blir rekna for den himmelske vernaren av ein by, eit land, eit yrke eller liknande;
jamfør vernegud

sankt

adjektiv

Opphav

av latin sanctus

Tyding og bruk

brukt framfor namn på ein helgen: heilag;
forkorta St.
Døme
  • Sankt Olav

lucia 2

substantiv hankjønn

Uttale

lusiˋa

Opphav

etter namnet til Lucia, 283–304, helgen og martyr

Tyding og bruk

etter svensk skikk: høgtid som blir feira 13. desember;

heilagmenne

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør menne

Tyding og bruk

valborgsdag

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet Valborg, angelsaksisk kongsdotter og helgen

Tyding og bruk

Sankta Valborgs dag, 1. mai

luciadag

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til Lucia, 283–304, helgen og martyr

Tyding og bruk

minnedag for Sankta Lucia, 13. desember;
jamfør lussimess