Avansert søk

69 treff

Nynorskordboka 69 oppslagsord

fryse 2

frysa

verb

Opphav

norrønt frjósa

Tyding og bruk

  1. bli til is, bli dekt av is, stivne av frost;
    bli frostskadd, lage tele
    Døme
    • vatnet fraus til is;
    • elva har frose att;
    • vassrøyra kan fryse sund
  2. få til å fryse (2, 1);
    kjøle ned noko til temperatur under frysepunktet til konservering;
    Døme
    • fryse ned fisken
  3. i overført tyding: stoppe noko, halde i ei uendra stode;
    leggje på is
    Døme
    • fryse fast prisane;
    • fryse kapitalen;
    • fryse avtala inntil vidare
  4. bli plaga av kulde, vere frosen (2)
    Døme
    • fryse på føtene;
    • hutre og fryse;
    • fryse seg i hel;
    • fryse fingrane blå
  5. i overført tyding: skjelve som av kulde, grøsse
    Døme
    • eg frys når eg tenkjer på det

Faste uttrykk

  • fryse biletet
    om film: stogge, setje på pause
    • fryse biletet og analysere omgjevnadene
  • fryse fast
    låse seg fast, ikkje vere til å endre; jamfør fastfrosen
    • hjula fraus fast i bakken;
    • skriket fraus fast i halsen
  • fryse inne
    verte omringa av is, særleg om båt
  • fryse på
    gå mot frost (ute);
    bli tele eller rim (på bakken)
  • fryse til
    1. bli heilt dekt med is eller bli stiv som is
      • vatnet fraus til
    2. i overført tyding: bli heilt urørleg
      • han fraus til da dei ropte på han
  • fryse ut
    vere kjølig og avvisande mot nokon
    • dei fraus henne fullstendig ut
  • når helvete frys til is
    aldri eller med svært lite sannsyn
    • dei reiser nok ikkje heim før helvete frys til is

fryse 3

frysa

verb

Opphav

same opphav som fryse (2

Tyding og bruk

fryse ned for konservering;
Døme
  • fryse ned brød;
  • fryse kjøt;
  • fryste grønsaker

fryse 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

hund

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hundr

Tyding og bruk

  1. husdyr (som finst i ulik storleik, farge, skapnad og åtferd) som blir halde som kjæledyr eller bruksdyr, som er lett å dressere og som ein kan bruke til jakt eller andre oppgåver;
    Canis familiaris
    Døme
    • gå tur med hunden;
    • høyre hundane gøy;
    • folk som held hund;
    • gjere eit søk med hund
  2. rå eller ussel person, òg brukt som skjellsord
    Døme
    • din feige hund!
  3. brukt som kraftuttrykk: pokker, fanden (1
    Døme
    • kva hunden er dette for noko!
    • fy hunden for ein dag det vart!
  4. brukt i namn på stjernebilete som kan minne om ein hund (1)
    Døme
    • Den store hunden;
    • Den vesle hunden

Faste uttrykk

  • der ligg hunden gravlagd
    dette er den den verkelege årsaka;
    slik heng det saman
  • ein hund etter
    svært lysten på;
    vill etter
    • ein hund etter ros;
    • ho var ein hund etter å lese
  • ein vittig hund
    ein vittig, morosam person
  • galne hundar får rive skinn
    den som er uvyrden, får svi for det
  • gå i hundane
    gå til grunne
  • ikkje skode hunden på håra
    ikkje døme nokon etter det ytre
  • raude hundar
    barnesjukdom med raudt utslett;
    Rubella
  • som ein hund
    brukt for å forsterke noko negativt: veldig, svært, særs
    • fryse som ein hund;
    • vere lydig som ein hund
  • som hund og katt
    i stadig fiendskap
    • dei levde som hund og katt

krave

krava

verb
kløyvd infinitiv: krava

Opphav

opphavleg ‘bli fast’; samanheng med kraft (1

Tyding og bruk

  1. om vatn: byrje å fryse til
  2. om elv: bli demd opp av snø og is

vindgufs

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

kaldt vindpust
Døme
  • eit vindgufs fekk henne til å fryse litt på ryggen

hele 2

hela

verb

Opphav

norrønt héla; av hele (1

Tyding og bruk

fryse til rim;
Døme
  • det helar på marka

hukren

adjektiv

Tyding og bruk

som har lett for å fryse;
jamfør hukre (1)

fengen

adjektiv

Opphav

fengje (3 og med innverknad frå sterkt perfektum partisipp av (2 (no unormert)

Tyding og bruk

  1. lett mottakeleg, disponert, snar til (å få eller å bli)
    Døme
    • ho er fengen til å fryse, til å bli krimsjuk
  2. om fangstreiskap: som fangar godt
    Døme
    • ein fengen ongel
  3. Døme
    • ein fengen sjukdom

fot 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fótr

Tyding og bruk

  1. nedste del av ganglem;
    Døme
    • fryse på føtene;
    • forstue foten;
    • stå med foten i dørsprekken
  2. Døme
    • ha lange føter;
    • ikkje greie å stå på føtene;
    • slå føtene unna nokon;
    • stå på éin fot
  3. del av strømpe eller sokk som dekkjer foten (1
    Døme
    • strikk foten til han er lang nok
  4. fotefar som jakthund kan følgje ved hjelp av lukt
    Døme
    • få fot;
    • finne foten
  5. nedste del av noko;
    Døme
    • ved foten av fjellet
  6. rytmisk eining i verselinje;
    jamfør versefot

Faste uttrykk

  • for fote
    utan å skåne noko eller nokon
    • meie ned for fote
  • få ein fot innanfor
    få innpass (ein stad)
  • få fast fot
    få fotfeste, innpass
    • han fekk fast fot i Noreg
  • få føter å gå på
    gå unna;
    få avsetnad
    • kakene fekk føter å gå på
  • få kalde føter
    vilje dra seg unna
    • ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
  • ikkje vite kva fot ein skal stå på
    ikkje vite kva ein skal gjere
  • kaste seg for føtene på nokon
    vise teikn på undergjevnad
  • leggje noko/nokon for føtene sine
    vinne nokon for seg;
    vinne over
    • Ole Bull la verda for føtene sine;
    • artisten har lagt publikum for føtene sine
  • lett på foten
    stø og rask i gonga;
    snarføtt
  • leve på stor fot
    leve flott;
    ha eit stort forbruk
  • på fallande fot
    sist i svangerskapen
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillande tilstand
    • få noko på fote;
    • hjelpe nokon på fote;
    • kome seg på fote att
  • på like fot
    på like vilkår;
    på same grunnlag
    • bli vurdert på like fot med ein annan
  • på ståande fot
    nett no, straks, i farten
  • setje foten i bakken
    ta ein pause og tenkje seg om
    • dei har ikkje noko anna val enn å setje foten i bakken
  • setje ned foten
    setje ein stoppar for;
    seie stopp
    • utvalet kjem til å setje ned foten og skrinleggje arbeidet
  • sitje ved føtene til nokon
    (etter Apg 22,3) vere saman med nokon som ein ser på som lærar eller rettleiar
  • skyte seg sjølv i foten
    gjere ein feil som skader ein sjølv
  • som fot i hose
    lett, greitt
  • stemme med føtene
    vise meininga si ved å forlate ein stad
    • dei har valt å stemme med føtene og dra sin veg
  • stå på eigne føter
    greie seg sjølv;
    stå på eigne bein
  • stå på god fot med
    ha godt forhold til
  • stå på like fot med
    vere lik;
    bli handsama på same måte som
  • ta foten fatt
    byrje å gå;
    ta beina fatt
  • ta føtene på nakken
    byrje å springe;
    ta beina på nakken
  • til fots
    gåande