Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

frisør

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk friseur ‘person som krøllar’

Tyding og bruk

person som har til yrke å frisere (1)
Døme
  • farge håret hos frisør

barber, barberar

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå fransk; opphavleg av latin barba ‘skjegg’

Tyding og bruk

person som har som yrke å klippe hår og skjegg på folk eller barbere dei;
jamfør frisør

friserdame

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

eldre nemning for kvinneleg frisør

utdanne

utdanna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

etter tysk ausbilden

Tyding og bruk

gje (yrkes)kunnskap, lære opp, undervise
Døme
  • skulen utdannar teknikarar;
  • utdanne seg til frisør;
  • ho er (fullt) utdanna lækjar

damefrisør

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

frisør som klipper og friserer håret til kvinner

hårklippar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som klipper hår (2);

herrefrisør

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

frisør som friserer menn;
til skilnad frå damefrisør