Avansert søk

Nynorskordboka 1 oppslagsord

inkvisisjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av inquirere ‘røkje etter’

Tyding og bruk

etterrøking, strengt forhør
i bunden form eintal, om eldre katolske forhold: kyrkjeleg rettsinstitusjon som spora opp og dømde kjettarar