Avansert søk

Nynorskordboka 1 oppslagsord

favør

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin favor ‘gunst’

Tyding og bruk

føremon (1), gunst (2)

Døme

dommen gjekk i favør av han;
stillinga i kampen er 2–1 i norsk favør