Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

verb

frå lågtysk; same opphav som fuge (

forme, setje saman, leggje attåt
Døme
- føye delane i hop;
- kleda føyer seg etter kroppen
gje etter for;
la nokon få viljen sin
Døme
- dei lyt føye han i alt;
- den får føye seg som har vitet

substantiv inkjekjønn

fast måte som ein serie handlingar føyer seg saman på;

substantiv hankjønn eller hokjønn

substantiv hokjønn

frå lågtysk, av tysk , opphavleg ‘klemme’; samanheng med klam

parentes (1);
hakeparentes
teikn (som særleg blir sett i margen, og) som føyer saman fleire linjer eller ord