Avansert søk

33 treff

Nynorskordboka 33 oppslagsord

førebyggje, førebygge

førebyggja, førebygga

verb

Opphav

frå tysk; av føre-

Tyding og bruk

hindre (noko uheldig) frå å hende;
ta rådgjerder mot på førehand;
motarbeide føreåt
Døme
  • førebyggje ulykker
  • brukt som adjektiv
    • førebyggjande arbeid

sosiallovgjeving, sosiallovgiving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lovgjeving som skal førebyggje og minske sosiale vanskar

preventiv 2

adjektiv

Uttale

preˊventiv eller  preˊvangtiv

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

førebyggjande, hindrande

Faste uttrykk

  • preventiv krig
    krig som skal hindre ein annan (større) krig
  • preventiv straff
    straff som skal førebyggje nye brotsverk
  • preventivt middel
    middel til å hindre svangerskap

understimulering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • førebyggje omsorgssvikt og understimulering

trafikkmedisin

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

grein av medisinen der ein behandlar og rehabiliterer pasientar etter trafikkskader, og som arbeider med å førebyggje trafikkulykker

smittevern

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tiltak som skal førebyggje og hindre at smitte (2, 2) blir spreidd

sikkerheitstrugsel, sikkerheitstrussel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

trugsel mot tryggleiken til eit land, ein institusjon eller ein eller fleire enkelpersonar;
Døme
  • statlege etatar som samarbeider for å førebyggje sikkerheitstrugslar

tryggingsteneste, tryggingstenest

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

organ eller etat som skal førebyggje og motverke brotsverk som er farlege for den nasjonale tryggleiken;

tryggingsråd

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. råd (3, 3) som skal kartleggje, førebyggje og hindre trugsmål mot tryggleiken
    Døme
    • opprette eit nasjonalt tryggingsråd
  2. organ i SN som har plikt til å gripe inn når internasjonal fred og tryggleik er truga
    Døme
    • Tryggingsrådet i SN

preventiv straff

Tyding og bruk

straff som skal førebyggje nye brotsverk;
Sjå: preventiv