Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
2 treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

erkeengel

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

i jødedomen og kristendomen: engel (1) som står over dei andre i rang;
jamfør erke- (1)
Døme
  • erkeengelen Gabriel
Artikkelside

erke-

prefiks

Opphav

norrønt erki-, gjennom gammalengelsk; opphavleg gresk arkhi- ‘over’ av arkhein ‘herske’

Tyding og bruk

  1. som er av høgaste rang;
    i ord som erkebiskop og erkeengel
  2. brukt forsterkande;
    i ord som erkefiende og erkesludder
Artikkelside