drake
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt dreki, gjennom latin; frå gresk drakon ‘orm, drake’Tyding og bruk
- ormeliknande segndyr som spyr eld eller eiter
- i fleirtal: slekt av tropiske øgler med flygehud;Draco
- leike av ei ramme med papir, tøy eller plast og snor til å la gli i lufta
- om eldre forhold: vikingskip med drakehovud
- moderne seglbåttype med seglflate på 20–30 m2