Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
3 treff
Nynorskordboka
3
oppslagsord
dementere
dementera
verb
Vis bøying
Uttale
dementeˊre
eller
demangteˊre
Opphav
av
fransk
de-
og
mentir
‘lyge’
;
jamfør
de-
Tyding og bruk
seie offentleg at ei utsegn
eller liknande
er usann
;
nekte for
;
avsanne
(1)
Døme
dementere eit rykte
;
dei har dementert påstanden
Artikkelside
avsanne
avsanna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
afsanna
Tyding og bruk
seie at ei utsegn er usann
;
dementere
Døme
avsanne eit rykte
;
meldinga vart seinare avsanna
motprove
(ein som kjem med ei utsegn)
Artikkelside
avkrefte
avkrefta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
bokmål
;
jamfør
kraft
(
1
I)
Tyding og bruk
svekkje
,
veikje
(
2
II)
Døme
sjukdomen avkrefta henne
brukt som adjektiv
ein bleik og avkrefta mann
avsanne
,
dementere
,
tilbakevise
Døme
avkrefte ein påstand
;
legen avkrefta mistanken om alvorleg sjukdom
Artikkelside