Avansert søk

31 treff

Nynorskordboka 31 oppslagsord

dekorasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av dekorere

Tyding og bruk

  1. det å dekorere
    Døme
    • dekorasjon av egg er forbunde med påske
  2. gjenstand til prydnad eller pynt (2;
    Døme
    • ein dekorasjon av tørka blomstrar;
    • dører utsmykka med dekorasjonar;
    • lage dekorasjonar
  3. måla kulissar og bakteppe på scene
    Døme
    • festlege dekorasjonar og vakre kostyme;
    • einaste dekorasjonen var eit kvitt sceneteppe
  4. orden (6), medalje eller liknande;
    Døme
    • ha dekorasjonar på brystet

staffasje

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk staffieren med fransk ending; jamfør staffere

Tyding og bruk

  1. pynt eller utfylling som skal gjere noko vakrare eller skjule noko
    Døme
    • fri for staffasje;
    • utsegnene hans er bare staffasje
  2. dekorasjon i form av menneske, dyr, planter eller gjenstandar som er sett inn i landskapsmåleri for å gje det liv;
    dekorativ utsmykking

orden

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin ordo

Tyding og bruk

  1. rekkjefølgje, plassering
    Døme
    • namna står i alfabetisk orden
  2. regelbunden tilstand;
    system
    Døme
    • ha god orden i sakene sine
  3. Døme
    • syte for ro og orden
  4. i biologi: systematisk gruppe av organismar;
    underordna klasse (1, 2) og overordna familie (3)
    Døme
    • ein orden femner i regelen om fleire familiar
  5. samskipnad som følgjer faste reglar
    Døme
    • ein geistleg orden
  6. Døme
    • St. Olavs orden

Faste uttrykk

  • for ordens skuld
    for at alt skal gå riktig for seg
    • ho ville forklare situasjonen for ordens skuld
  • gå i orden
    bli ordna
    • saka gjekk i orden
  • i orden
    • i stand
      • bilen er i orden
    • greitt, ok
      • det er i orden at du kjem på søndag
  • i tur og orden
    i rekkjefølgje;
    etter kvarandre
    • innslaga kom i tur og orden
  • slutta orden
    rørsler i ei oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
    • drill og marsj er former for slutta orden
  • spreidd orden
    med større avstand til andre soldatar
    • dei går frå leiren i spreidd orden

kulisse

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

frå fransk , opphavleg ‘fals, renne’

Tyding og bruk

  1. rørleg dekorasjon eller bakgrunn på ei teaterscene, i eit filmstudio eller liknande
    Døme
    • elevane laga kulisser til den nye oppsetjinga si
  2. rom mellom eller bak kulisse (1) som ikkje er synleg for publikum
    Døme
    • skodespelaren skifta i kulissene
  3. i overført tyding: ytre ramme, omgjevnad
    Døme
    • revolusjonen er kulisse for romanen;
    • musikalsk kulisse

Faste uttrykk

  • i/bak kulissene
    i bakgrunnen;
    i det skjulte
    • han arbeidde helst i kulissene;
    • dei dreiv eit politisk spel bak kulissene

kross

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kross, gjennom gammalengelsk eller gammalirsk; frå latin crux

Tyding og bruk

  1. i Romarriket: vanærande straffereiskap, brukt til dødsstraff, laga av ein loddrett stolpe med laust tverrtre til å hengje brotsmenn på;
    Døme
    • Jesus hang på krossen
  2. symbol for Kristus og kristendomen;
    Døme
    • stride for krossen;
    • finne fred ved krossen
  3. i overført tyding: tung lagnad, bør;
    (stor) sorg, liding;
    Døme
    • ha ein kross å bere
  4. stor vanske, uløyseleg problem;
  5. figur eller ting på skap som ein kross (1), ofte nytta som symbol;
    Døme
    • krossen i flagget;
    • bere ein kross rundt halsen;
    • setje kross på ei grav
  6. sentrum på ein liten stad;
    Døme
    • dei bur nede i krossen

Faste uttrykk

  • i kross og krok
    i ulike leier, til ulike kantar
  • ikkje leggje to pinnar i kross
    la vere å hjelpe til, ikkje lyfte ein finger
  • kross på halsen!
    æresord!
  • krype til krossen
    • audmykje seg ved å krype til krusifikset og gjere bot;
      angre seg
    • søkje hjelp som ein før har avvist
  • leggje i kross
    plassere tvers over einannan;
    krysse (1, 2)

kors

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kross, gjennom gammalengelsk; frå latin crux

Tyding og bruk

  1. i Romarriket: vanærande straffereiskap til dødsstraff laga av ein loddrett stolpe med laust tverrtre, til å hengje brotsmenn på;
  2. symbol for Kristus og kristendomen;
  3. i overført tyding: tung lagnad, bør;
    (stor) sorg, liding;
    Døme
    • ha eit kors å bere
  4. stor vanske, uløyseleg problem;
  5. figur eller ting på skap som ein kross (1), ofte nytta som symbol;
    Døme
    • korset i flagget;
    • bere eit kors rundt halsen;
    • setje kors på ei grav
  6. to linjer eller ting som kryssar kvarandre
    Døme
    • leggje armane i kors
  7. i utrop, forsikring
    Døme
    • kors i Jesu namn!

Faste uttrykk

  • i kors og krok
    i ulike leier, til ulike kantar
  • ikkje leggje to pinnar i kors
    la vere å hjelpe til, ikkje lyfte ein finger
  • kors på halsen
  • krype til korset
    • audmykje seg ved å krype til krusifikset og gjere bot;
      angre seg
    • søkje hjelp som ein før har avvist

trofé

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

trofe

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Uttale

trofeˊ

Opphav

frå latin, av gresk tropaion ‘sigersteikn’, av trope ‘det å jage fienden på flukt’

Tyding og bruk

  1. ting vunnen i kamp eller tevling og eventuelt utstilt til minne
    Døme
    • setje trofeet på peishylla
  2. Døme
    • hengje opp trofea på veggen
  3. dekorasjon av samanstilte våpen

takmåleri

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

måleri som dekorasjon i tak
Døme
  • takmåleria i Det sixtinske kapell

utskjering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å skjere ut (særleg dekorasjon i tre)
    Døme
    • kose seg med utskjering av graskar til halloweenfeiringa
  2. dekor laga ved å skjere ut figurar (særleg i tre);
    treskurd
    Døme
    • eit skap med fine utskjeringar
  3. utringing på kjole, bluse, sko eller liknande

lysslyngje, lysslynge, ljosslyngje, ljosslynge

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kjede med mange små lyspærer, brukt som dekorasjon;
Døme
  • finne fram lysslyngja til jul