Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
4 treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

bystatus

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

status som by som frå 1996 ein kommune sjølv vedtek
Artikkelside

by 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt býr ‘gard, (lands)by’, same opphav som bø (1; samanheng med bu (3

Tyding og bruk

  1. tettbygd område med gater, bustadhus, butikkar og andre bygningar som er sentrum for administrasjon, kultur eller liknande;
    stad med bystatus
    Døme
    • Bergen by;
    • byane i verda veks;
    • Hammerfest er den nordlegaste byen i verda;
    • ho likte å bu i byen
  2. i bunden form eintal: bysentrum
    Døme
    • dra inn til byen for å handle
  3. i bunden form eintal: folket i ein by (1, 1)
    Døme
    • heile byen var på føtene
  4. særleg i samansetningar: større tettbygd område

Faste uttrykk

  • by og bygd
    heile landet
  • by og land
    heile landet
  • på byen
    på utestader i byen
    • ein kveld på byen;
    • dei tok seg ein tur på byen;
    • vere ute på byen og feste
Artikkelside

herad

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt herað; samanheng med hær

Tyding og bruk

  1. i mellomalderen: rettskrins knytt til eit ting (2, 4)
  2. kommune utan bystatus;
Artikkelside

bykommune

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eldre nemning på kommune med administrativ bystatus
Artikkelside