Avansert søk

4 treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

bryn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt brýnn, fleirtal av brún

Tyding og bruk

  1. Døme
    • buskete bryn

bryne 2

bryna

verb

Opphav

norrønt brýna; av bryn

Tyding og bruk

kvesse verktøy som er til å skjere med
Døme
  • bryne ljåen

Faste uttrykk

  • bryne seg
    røyne seg, prøve seg (på noko vanskeleg)
    • no fekk han verkeleg brynt seg;
    • ho fekk noko å bryne seg på

skule 3

skula

verb

Opphav

kanskje av lågtysk schulen

Tyding og bruk

sjå, glytte med ned- og ihopdregne bryn
Døme
  • skule omkring seg
  • brukt som adjektiv:
    • skulande blikk

skogbryn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rand av ein skog;
jamfør bryn (2)
Døme
  • sjå ein elg i skogbrynet