Avansert søk

9 treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    1. i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    2. bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    1. fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    2. sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    3. uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg
    1. skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    2. røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet

svedjebruk

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå svensk

Tyding og bruk

om eldre forhold: driftsmåte der ein hogg ned skogen, brende avfallet og sådde korn i oska;

brenne laus

Tyding og bruk

Sjå: brenne
  1. fyre av (mange) skot
    Døme
    • han greip børsa og brende laus
  2. sende i veg ball med stor kraft
    Døme
    • ho brenner laus med høgrebeinet
  3. uttale seg raskt og djervt
    Døme
    • dei brende laus mot leiinga

brenne seg

Tyding og bruk

Sjå: brenne
  1. skade seg på eld, varme eller svidande stoff
    Døme
    • brenne seg på handa;
    • ho brende seg på ei manet
  2. røyne at noko får svært uheldige følgjer
    Døme
    • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel

brenne seg inn

Tyding og bruk

gjere varig inntrykk;
Sjå: brenne
Døme
  • orda brende seg inn i minnet

med di

subjunksjon

Opphav

norrønt með því at; av med (2 og di (1

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer årsak;
    Døme
    • saka kom opp på møtet med di fleirtalet ynskte det;
    • med di dei ikkje fann jarlen, brende dei ned garden;
    • det må ha kome noko i vegen, med di han ikkje reiste
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer måte;
    ved at
    Døme
    • han stadfesta det med di han tagde;
    • laget har ei stor oppgåve med di det samlar ungdommen;
    • boka fekk større publikum med di ho vart oversett til engelsk

krematorium

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør kremere; latinsk nylaging

Tyding og bruk

hus der døde blir bisette og brende

bråtebruk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: driftsmåte der ein hogg ned skogen, brende avfallet og sådde korn i oska;
jamfør bråte (2)

klink 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. teglstein som er hardt brend;
  2. brende kuler som blir brukte i produksjon av sement;