Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
2
oppslagsord
borte vekk
Tyding og bruk
sporlaust forsvunnen
;
Sjå:
borte
Døme
tjuvgodset er borte vekk
Artikkelside
borte
adverb
Opphav
norrønt
brottu, burtu
;
jamfør
bort
Tyding og bruk
på ein stad som ligg meir
eller
mindre langt frå eit utgangspunkt
;
heimanfrå
;
ute
;
til skilnad frå
nede
(1)
og og
oppe
(
1
I
, 1)
Døme
langt borte
;
bli lenge borte
;
halde seg borte frå dårlege kameratar
;
sjå nokon borte i vegen
–
jamfør
borti
;
sitje borte ved vindauget
;
dei såg han borte på øya
–
jamfør
bortpå
;
borte bra, men heime best
ikkje til stades
;
fråverande
Døme
vere borte frå jobb
;
straumen er borte
Faste uttrykk
bli, vere borte
ikkje vere å sjå
eller
finne meir
bli, vere medvitslaus; døy, vere død
borte vekk
sporlaust forsvunnen
tjuvgodset er borte vekk
halde seg borte frå
ikkje nytte
halde seg borte frå alkohol
ikkje vere borte
greie seg; ikkje vere duglaus, ikkje vere god å kome ut for
vere borte i
røre ved
ha litt å gjere med (nokon
eller
noko)
;
vere oppteken av (nokon
eller
noko)
Artikkelside