Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
Ett treff

Nynorskordboka 15 oppslagsord

biff 1

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk beef

Tyding og bruk

  1. skive av (okse)kjøt, raskt bruna
    Døme
    • ein møyr biff;
    • biff med lauk
  2. matrett som liknar biff (1, 1)
    Døme
    • biff à la Lindstrøm

Faste uttrykk

  • fikse/ordne/klare biffen
    overvinne vanskane;
    greie å utføre ei vanskeleg oppgåve
    • banksjefen fiksa biffen og betalte ut pengane;
    • dei ordna den biffen òg
Artikkelside

biff 2

adjektiv

Opphav

frå svensk, kortform av bifallen ‘godkjent’

Faste uttrykk

  • saka er biff
    saka er i orden
Artikkelside

fikse/ordne/klare biffen

Tyding og bruk

overvinne vanskane;
greie å utføre ei vanskeleg oppgåve;
Sjå: biff
Døme
  • banksjefen fiksa biffen og betalte ut pengane;
  • dei ordna den biffen òg
Artikkelside

saka er biff

Tyding og bruk

saka er i orden;
Sjå: biff
Artikkelside

biffkjøt, biffkjøtt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kjøt som høver til biff (1, 1)
Artikkelside

bankebiff

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stykke av biff (1, 1) som blir banka møyrt før det blir steikt
Artikkelside

hakkebiff

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

opphakka biff (1, 1)
Artikkelside

chateaubriand

substantiv hankjønn

Uttale

sjatåbrianˊg

Opphav

frå fransk; etter namnet til F.R. de Chateaubriand, 1768–1884

Tyding og bruk

biff (1, 1) av ei tjukk skive oksefilet
Artikkelside

lauvbiff

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

peparsteik

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

steikt biff med pepar
Artikkelside
Side 1 av 2