Avansert søk

9 treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

bevisst

adjektiv

Uttale

bevisˊt

Opphav

gjennom bokmål; frå høgtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha eit bevisst forhold til noko
    • brukt som adverb
      • eg prøver bevisst å halde litt igjen
  2. som er vaken og ved sans og samling;
    Døme
    • den sjuke var veik, men bevisst
  3. med interesse for;

Faste uttrykk

  • vere bevisst på
    vere merksam på og bry seg om
    • folk må vere bevisste på verdien av dette;
    • han er bevisst på at han skal opptre profesjonelt
  • vere seg bevisst
    vere klar over
    • ho er seg bevisst det ansvaret det fører med seg

vriding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vri (2
    Døme
    • vriding av kroppen;
    • vriding av sagblad
  2. vriden stilling
    Døme
    • få ei vriding i kneet
  3. det at noko er snudd om på;
    Døme
    • vridinga av tilskota mot stordrift;
    • bevisst vriding av fakta

tåkete

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er fylt av eller dekt med tåke;
    Døme
    • tåkete vêr
  2. i overført tyding: (bevisst) tilslørande;
    uklar, vag
    Døme
    • tåkete talemåte
    • brukt som adverb:
      • uttale seg tåkete med mange framandord

vere seg bevisst

Tyding og bruk

vere klar over;
Sjå: bevisst
Døme
  • ho er seg bevisst det ansvaret det fører med seg

vere bevisst på

Tyding og bruk

vere merksam på og bry seg om;
Sjå: bevisst
Døme
  • folk må vere bevisste på verdien av dette;
  • han er bevisst på at han skal opptre profesjonelt

baptisme

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk baptizein ‘dyppe, døype’

Tyding og bruk

kristen trusretning som nyttar dåp av vaksne, bevisst truande menneske

apolitisk

adjektiv

Opphav

av a- (2

Tyding og bruk

  1. som ikkje har å gjere med politikk (1)
    Døme
    • ein apolitisk interesseorganisasjon
  2. aktivt eller bevisst ikkje-politisk
    Døme
    • vere del av eit apolitisk miljø

bevisstgjere

bevisstgjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

etter tysk bewusstmachen

Tyding og bruk

Døme
  • bevisstgjere elevane om kva dei sjølve ynskjer

medviten, medveten

adjektiv

Opphav

av svensk medveten

Tyding og bruk

  1. som er merksam på eller har noko klart for seg;
    Døme
    • vere politisk medviten;
    • vere medviten om risikoen;
    • ha eit medvite og kritisk forhold til media
  2. som er vaken og ved sans og samling;
    Døme
    • pasienten var fullt medviten
  3. med interesse for;