Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
6 treff
Nynorskordboka
6
oppslagsord
beitt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
bite
Tyding og bruk
om fisk: huga til å bite
i
overført tyding
: huga,
lysten
brukt som etterledd i samansetningar: slik til å bite som førsteleddet nemner
til dømes
lausbeitt
tungbeitt
Artikkelside
beite
4
IV
beita
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
beita
‘få til å bite’
Tyding og bruk
om dyr: ete gras
eller
anna grøde på rot
Døme
rein som beiter i fjellet
la husdyr
beite
(
4
IV
, 1)
Døme
beite kyrne heime
nytte til
beite
(
3
III
, 2)
Døme
beite enga
samle
beit
(
1
I)
få fisk til å
bite
(3)
få noko kvast til å
bite
(4)
spenne (hest) føre slede, vogn
eller liknande
Døme
beite hesten for
;
beite ifrå
baute
,
loffe
(
2
II)
Artikkelside
beite
5
V
beita
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
beten
‘få til å bite’
;
same opphav som
beite
(
4
IV)
Tyding og bruk
beise
(2)
tøy eller skinn
;
røyte skinn
Artikkelside
audbeitt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
aud-
Tyding og bruk
om gras: lett å slå
;
jamfør
beitt
(3)
Artikkelside
hardbeitt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
beitt
Tyding og bruk
om mark: med gras som ljåen ikkje vil bite godt på
Artikkelside
globeitt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
truleg av
glo
(
1
I)
og
beitt
Tyding og bruk
grådig til å ete
eller
bite
drivande
(
1
I)
,
tiltøk
Artikkelside