Avansert søk

Nynorskordboka 6 oppslagsord

beingrind

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skjelett (1)
Døme
- beingrinda gjev kroppen støleik
hovuddrag;
skjelett (4);
jamfør grind (4)
Døme
- beingrinda i forteljinga er historisk

rangel 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

lang, mager person
skjelett, beingrind;
svært mager kropp;
jamfør beinrangel

beinbygning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

skjelett (1), beingrind (1);

jamfør bygning (2)

Døme

ha kraftig beinbygning

beinrangel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av bein ( og rangel (

Tyding og bruk

skjelett (1) av dødt menneske eller dyr;
beingrind (1)
Døme
- dei fann eit gulna beinrangel av eit menneske;
- sjå ut som eit beinrangel
radmager person
Døme
- vere eit veikt beinrangel

beinbygnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skjelett (1), beingrind;

jamfør bygnad (1)

Døme

ha skøyr beinbygnad

skjelett

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk; frå gresk skeleton (soma) ‘uttørka (kropp)'

Tyding og bruk

samanhengande system av knoklar hos ryggbeinsdyr som stør kroppen, gjev han form og vernar indre organ;
beingrind
ytre vernande skal hos lågare dyreslag
berande, sambindande konstruksjon i bygg, skip og liknande
grunndrag, skjema som ei framstilling eller liknande er bygd på