Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

bølle 2

bølla

verb

Tyding og bruk

oppføre seg bøllete eller pøbelaktig
Døme
  • no må du slutte å bølle!
Artikkelside

bølle 1

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

etter namnet på staden Bøllemosen i Danmark, der ein bande gutar frå København heldt til i fritida

Tyding og bruk

rå og brutal person;
Døme
  • vere ei bølle og ein bråkmakar;
  • oppføre seg som ei bølle
Artikkelside

trafikkbølle

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

person med omsynslaus framferd i trafikken;
jamfør bølle (1
Artikkelside

bilbølle

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

omsynslaus bilførar;
jamfør bølle (1
Artikkelside

bøllete

adjektiv

Tyding og bruk

som oppfører seg som ei bølle (1;
pøbelaktig, rampete og brutal
Døme
  • bøllete framferd
Artikkelside

busemann

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; førsteleddet same opphav som tysk Butz ‘nisse, spøkjelse’, opphavleg ‘liten, tjukk og forkrøpla person’

Tyding og bruk

  1. lei og streng person (som verkar skremmande);
    bølle;
    Døme
    • ein busemann i det politiske ordskiftet
  3. storkna snørrklump;
Artikkelside