Avansert søk

18 treff

Nynorskordboka 18 oppslagsord

avleie

avleia

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • avleie vatn;
    • musikken avleidde tankane deira;
    • avleie mistanken frå nokon
  2. danne som resultat (av), med utgangspunkt (i), slutte seg til (av noko anna)
    Døme
    • avleie eit nytt stoff av oljen;
    • av det som er sagt, kan vi avleie at …
  3. i språkvitskap: lage ord av andre ord ved hjelp av førestavingar, endingar og/eller lydendringar
    Døme
    • ‘drøyme’ er avleidd av ‘draum’

-sle

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som -sel (1

Tyding og bruk

suffiks brukt i visse substantiv, ofte med abstrakt tyding, som er avleidd frå verb eller adjektiv;
jamfør -sel (1;
i ord som kjensle, rørsle og røynsle

-tor

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; same opphav som -or, med -t- frå perfektum partisipp av det verbet som substantivet er avleidd av

Tyding og bruk

brukt i nemningar for handlande personar, apparat, instrument og liknande;

sekundær

adjektiv

Opphav

frå latin, av secundus ‘andre’

Tyding og bruk

  1. som høyrer til det andre steget (eller eit seinare steg) i ei utviklingsrekkje;
    som følgjer etter eller er avleidd av noko anna;
    motsett primær (1)
    Døme
    • sekundære kjønnsmerke som stemmeskifte og skjegg;
    • ei sekundær ordform
  2. mindre viktig;
    Døme
    • eit sekundært spørsmål

materialisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. filosofisk hovudretning som hevdar at det einaste verkelege er stoffleg, og at det åndelege er avleidd av materien
  2. livshaldning som legg vekt på å nyte materielle gode

Faste uttrykk

  • historisk materialisme
    i marxismen: historiesyn som hevdar at all samfunnsutvikling blir bestemt av materielle (især økonomiske) forhold

hanke 3

hanka

verb

Opphav

avleidd frå norrønt hanga, før nynorsk hange; jamfør henge (3

Tyding og bruk

  1. gjerne vilje feste seg på;
    henge (etter)
    Døme
    • ho hanka etter gutane

Faste uttrykk

  • hanke til
    så vidt strekke til
    • det var så vidt det hanka til med han

verbalsubstantiv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

substantiv avleidd av verb som nemner ei handling eller ein tilstand
Døme
  • 'skriving' er eit verbalsubstantiv av ‘skrive’

nomen agentis

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av nomen ‘namn’ og agentis, genitiv av agens ‘den handlande’

Tyding og bruk

substantiv som er avleidd av eit verb, og som står for personen som utfører verbalhandlinga
Døme
  • 'murar' er nomen agentis av verbet 'mure'

forminskingsord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap: avleidd ord som refererer til ein mindre variant av det som det opphavlege ordet refererer til;

agnostikar

substantiv hankjønn

Uttale

agnosˊtikar

Opphav

av engelsk agnostic; avleidd av gresk agnostos ‘ukjend’

Tyding og bruk

tilhengjar av agnostisismen