Avansert søk

6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

altar, alter

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt altari, altera; av latin altare

Tyding og bruk

  1. i den kristne kyrkja: bord i koret der ein del av gudstenesta blir forretta og ein del av dei kyrkjelege handlingane blir utførte
    Døme
    • presten stod ved altaret
  2. Døme
    • reise eit altar
  3. i overført tyding noko: som er så viktig at det minner om religiøs tilbeding
    Døme
    • bli ofra på realpolitikkens altar

Faste uttrykk

  • gå til altars
    gå til nattverd
  • stå for altaret
    gifte seg i kyrkja

prebende

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; av latin praebere ‘yte’

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: inntekt av kyrkjeleg jordegods lagd til eit alter i ei domkyrkje
  2. om eldre forhold: eigedom knytt til prebende (1)

eg 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

substantivering av eg (2

Tyding og bruk

  1. eins eigen person;
    eins eigenlege karakter eller personlegdom;
    Døme
    • eget og omverda;
    • mitt tidlegare eg;
    • finne sitt sanne eg
  2. forteljar i 1. person eintal i ein litterær tekst
    Døme
    • det lyriske eget

Faste uttrykk

  • mitt andre eg
    1. den løynde eller ukjende sida av personlegdomen
      • avsløre sitt andre eg
  • mitt betre eg
    den moralske delen av personlegdomen;
    det gode i ein person
    • mitt betre eg overvann mitt svakare

mitt andre eg

Tyding og bruk

Sjå: eg
  1. den løynde eller ukjende sida av personlegdomen
    Døme
    • avsløre sitt andre eg

alter ego

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘det andre eg’

Tyding og bruk

person som (i tankegang) er heilt lik ein annan;
åndeleg dobbelgjengar
Døme
  • mitt alter ego

ego 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘eg’

Tyding og bruk

medvit om eigen personlegdom og verdi;
jamfør alter ego
Døme
  • ho har store ambisjonar og eit enormt ego;
  • medium som dyrkar egoet