Avansert søk

2 treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

validitet

substantiv hankjønn

Opphav

av valid

Tyding og bruk

det å vere gyldig;
det at resultatet av ei undersøking er dekkande for det ein har ynskt å undersøkje;
Døme
  • validiteten til forskingsresultata

gyldig

adjektiv

Opphav

av tysk Gülte ‘grunnrente’; samanheng med gjeld (1 og gjelde (1

Tyding og bruk

  1. som gjeld, gjeldande, gangbar, valid, lovleg, godtakande
    Døme
    • gyldig avtale;
    • gyldig vedtak;
    • gyldig pengesetel;
    • gyldig pass;
    • gyldig forfall;
    • gyldig grunn
  2. i filosofi: haldbar (2), analytisk
    Døme
    • gyldig resonnement