Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

tuppen

adjektiv

Tyding og bruk

fornærma, sår, lei seg
tuppete

tupp 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som topp (: tyding 2 på grunn av hanekammen

Tyding og bruk

ytste, spisse eller avsmalnande ende av noko (langvore);
spiss, tipp
Døme
- støvlar med jarnslegen tupp
- - fingertupp
  - skitupp
  - skotupp
hane
tosk, narr

Faste uttrykk

på tuppane
spent på utfallet frå ei hending;
vaken, ivrig
på tuppane av forkaving